23 juni, 2015

Havlandet

En alle tiders venninne, og tidligere kollega, inviterte meg på biltur til hennes barndomsrike sist lørdag.
Til havlandet i vest. Og jeg takket selvfølgelig ja til invitasjonen! Jeg elsker jo havlandet.

Jeg har vært der tidligere og vil tilbake dit; til Atlanterhavsveien - er et stykke veikunst i havlandet.


Etter en begredelig sommer hittil, våknet vi til strålende sol. O Lykke!  
Fra fergen så vi Hotel Seilet i Molde gjenspeile blå himmel og sol.


Vi kjørte via Eide og stoppet i Naustvika på Lyngstad. Måtte se om Lanullva hadde noen spennende nyheter. Butikken ligger på en renovert og koselig handelsbrygge fra 1882.


Den historiske brygga var en viktig del av dampskipskaia og et viktig knutepunkt i bygda helt frem til slutten av 1950-tallet. I dag er kaia et populært stoppested for turister på tur til den fantastiske Atlanterhavsveien.



Under dette stoppet fikk kjenne på duften av salt sjø...


... og tatt en "selfie" i den gamle sjøboden.


Etter et kort stopp kjører vi videre til storhavet, hvor spektakulære bruer er boltet fast i små øyer og skjær.

Helt siden 1909 hadde det vært planer om å lage en kommunikasjon via øyene som i dag danner grunnlaget for Atlanterhavsveien. Den gangen ble det faktisk snakket om å lage en jernbane på strekningen. Etter hvert ble bilen et naturlig kommunikasjonsmiddel og planene om jernbane ble skrinlagt.
Atlanterhavsvegen svinger seg over bruer og fyllinger fra holme til holme helt ytterst i havgapet. På de mange rasteplassene kan man lett parkere bilen og vandre noen få meter til de fineste svaberg og fiskeplasser. Noen steinkast mot vest går skipsleia over den fryktede Hustadvika hvor utallige skipsvrak ligger på bunnen. Mange tar turen hit når høststormene setter inn, - det er litt av et skue når storbåra slår inn mot (og noen ganger over) veien. Vegarbeiderne opplevde 12 orkaner under bygging av Atlanterhavsvegen før den ble åpnet i 1989. Rundt år 1900 bodde det hele 120 mennesker på disse forblåste holmene. De livnærte seg av fiske og tørking av fisk.
Atlanterhavsvegen er Norges flotteste sykkeltur! Blant 7 finalister, ble Atlanterhavsvegen kåret til Norges flotteste på sykkel. Turen er til sammen ca 60 kilometer lang, men det er mange punkter der du kan starte eller stoppe tidligere om du ikke vil sykle fullt så langt.   (Kilde: visitmolde.com)

I 2005 ble Atlanterhavsveien kåret til Århundrets byggverk i Norge. Kåringen ble arrangert av byggeindustrien og NRK i forbindelse med 100 års markeringen for unionsoppløsningen fra Sverige. 


Fotografering gjennom bilvindu er sjelden vellykket, men jeg prøver likevel.  Det er ikke alle steder det er mulig å stoppe for fotografering. Her nærmer vi oss Storseisundet og vi ser den største av alle bruene på Atlanterhavsveien.


Storseisundbrua har tre spenn, det største på 130 m. Broens totale lengde er 260 m, og seilingshøyden er på 23 m. Åpnet i 1988.


Lyngholmen (rett over brua) ligger servicebygget Eldhuset, med stor parkeringsplass, kafé og toaletter. Et moderne bygg som åpnet i juli 2014.


Det var Miljøverndepartementet som i sin tid ervervet Eldøya til hovedstoppested langs Atlanterhavsveien. Miljøverndepartementet er både ansvarlige eier og ansvarlig myndighet for å ta vare på miljøet i et sårbart kystmiljø. I lokalavisene har det til tider vært kritikk mot dette servicebygget og ikke minst turstien som går rundt øya.

Jeg likte både servicebygget og turstien.  Servicebygget burde kanskje hatt mer enn 5 toalett, spesielt på dager med mange turistbusser. Ikke noe problem da vi var der.

Turstien går fra servicebygget i herlig kystlandskap og er godt tilrettelagt for rullestol/barnevogn.



Flere steder langs stien er det satt opp benker. Tenk å få sitte her og nyte solnedgangen!



Langt ut i havet, omtrent midt i bildet, ligger Kvitholmen fyr. Fyret, som sto ferdig i 1842, ble automatisert og avbemannet i 1990.



Storseisundbrua fra en annen vinkel.




Mange fra disse traktene har omkommet på sjøen gjennom tidene. På turstien står et vakkert minnesmerke til minne over omkomne på havet, reist av Averøy Fiskarlag i år 2000.


Vi har gått hele turstien og er tilbake ved Atlanterhavsveien.

 
Veien opp til toppen av Storseisundbrua fasinerer meg virkelig og det ble mange bilder, tatt fra flere vinkler.





Måtte leke meg litt i Picasa:  Kan dette kalles himmelfarten?


Vi kjører videre nordover og jeg nyter det flotte landskapet fra passasjersetet.


Vi har et lite stopp på Bruhagen. 
Der var det sommermarked, men vi var ikke i shoppingmodus.


Etter et stopp på Kvernes og på Mork, går turen til havlandet igjen.
Fortsatt blå himmel og sommerlige temperaturer!


Vi stopper på Geitøya for å studere hva som er skrevet om Håholmen.


Det verneverdige fiskeværet Håholmen på Hustadvika har vært møtested, havn, hjem og arbeidsplass for fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn i mange hundre år. Håholmen har vært klippfiskvær siden begynnelsen av 1700-tallet. I 1898 kjøpte Bård Bergseth, Ragnar Thorseths morfar, stedet og slo seg ned her. Været var i drift fram til 1960 og familien Bergseth bodde her fast fram til 1978.
Fra 1989 ga Ragnar Thorseth det tre hundre år gamle fiskeværet nytt liv. Igjen ble den vakre og værbitte øya blitt et attraktivt møtested for mennesker. Men nå samles her nøkkel-personell fra bedrifter og organisasjoner som søker et annerledes og bedre miljø og omgivelser når viktige saker skal drøftes og avgjøres.
Håholmen peker seg særlig ut som et rolig og inspirerende møtested når mennesker som arbeider sammen skal bli bedre kjent med hverandre og med oppgavene de er satt til å utføre. Håholmen er også stedet når du skal bli bedre kjent med dine utenlandske forretningsforbindelser og kunder, og samtidig ønsker å vise dem et annerledes, ekte og opprinnelig stykke Norge spekket med spennende og eksotiske aktiviteter. Det er også stedet for å slappe av, samle inspirasjon og ny styrke. Både fra naturen og menneskers hånd representerer Håholmen en unik opplevelse. Yttersida av den 50 mål store øya danner en siste skanse mot storhavet og leia like utenfor. På innersiden finnes en sjelden vakker naturhavn, godt skjermet for allslags vær. Et trettitalls bygninger - flere fra 17- og 1800-tallet - gir Håholmen preg av intim landsby og ekte kysthistorie, og alt står til din og gjestenes disposisjon.  (Kilde: visitmolde.com)


Denne gangen må jeg nøye meg med å se Håholmen fra land.
Hvem vet - kanskje det blir en tur til den vakre øya en gang?


På Geitøya, langs Atlanterhavsveien, er det laget gangvei til en flott fiske-/utsiktsplass.


Mange steder er det bygget flotte fiskebruer, slik at det ikke oppstår trafikkfarlige situasjoner.

 Vinden fra storhavet var kraftig og kald denne dagen.
Det ble en kort spasertur på Geitøya.


Jeg er født i fiskenes tegn og er kjent for å være en dagdrømmer.
Har alltid drømt om en hytte med en slik beliggenhet.


Og når jeg er først er i drømmemodus; hvorfor ikke drømme en slik bil?
Den sto parkert på Geitøya.
Litt kaldt med cab i blåsten på Atlanterhavsveien, men det hadde jo vært artig å prøve da!


Vi forlater Averøy kommune og passerer grensen til Eide kommune.
Nærmer oss den gamle bomstasjonen (1985–1999) på Skarvøya.
Tre måker tar farvel og jeg er sikker på at de ønsker oss velkommen tilbake til Havlandet!


På fastlandet igjen og i front ligger Visnes Kalk. Visnesbruddet baserer sin virksomhet på foredling av en krystallinsk marmorforekomst kjent for sin hvithet og høye kalkinnhold.

Eide kommune har et av de største miljøene for steinindustri i Norge, med røtter over 100 år tilbake, til bl.a gjenoppbyggingen etter bybrannen i Ålesund i 1904. Steinindustrien på Eide leverer ca. 40% av alle gravmonumenter i Norge (tall fra 2006). Dette er det som fra gammelt av har gitt Eides kallenavnet "Bygden som lever av de døde". (Kilde: Wikipedia)


Siste foto på denne turen ble tatt i Malmefjorden (Fræna).
Lokalkjente kan sikkert fortelle hva fjellet i front heter.
Jeg tror det er Jendemsfjellet.
Kan noen bekrefte?



Flere bilder fra Atlanterhavsveien finner du på nettsiden "The Atlantic Road".
Det er kristiansunderen Per Kvalvik som har denne nettsiden og har tatt de flotte bildene.

I 2006 kåret den britiske avisen The Guardian veien til "Best road trip in the world", verdens fineste bilreise, foran langt mer berømte strekninger i Australia og Himalaya.

Vegen er også en meget populær location for reklamefilmer og reisemål for mange bilentusiaster.
Mercedes filmet her i 2010.

Vi opplevde Atlanterhavsveien i solskinn, men værgudene kan også herje nådeløst her ute i Havlandet.


Samme dag som vi kjørte Atlanterhavsveien, besøkte vi også et tusenårssted.

Neste blogginnlegg vil handle om dette stedet, så du må gjerne følge med på bloggen min!

3 kommentarer:

Synnøve. sa...

Så mange flotte bilder. Berre nyter. Mange år siden vi kjörte der nå, så det begynner å bli på tide igjen.
Klem Synnöve.

Anonym sa...

Ja det er Jendemsfjellet på det siste bildet før videoen. :-)

Ingrid

Randi Melsæter Pedersen sa...

Takk for bekreftelsen, Ingrid! Jeg var ikke 100% sikker.