Over 800.000 nordmenn i glemmeboka.

Enslige i Norge er en glemt gruppe i samfunnet. Selv om gruppen i følge Statistisk Sentralbyrå består av over 800 000 nordmenn. 4 av 10 husstander består av én person. Likevel handler samfunnsdebatten stort sett om familiehusholdninger. Dette gjelder både næringsliv og politikk. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem droppet arbeidet med en egen stortingsmelding for enslige. Det ble begrunnet med at gruppen er så variert og uensartet at det blir vanskelig å finne felles tiltak.

I dagens Norge er det altså 2 inntekter i 6 av 10 husstander. Det perfekte 2008-mennesket synes å være et parmenneske. Mange enslige er ressurssterke og tjener godt, men mange enslige sliter økonomisk. Boligmarkedet er det viktigste hinderet å komme over for single. Med dagens boligpriser er det nesten uoverkommelig å kjøpe sin egen bolig med bare en inntekt. Øvrige utgifter som eiendomsskatt, kommunale avgifter (halv avgift på renovasjon i min hjemkommune), forsikringer, strøm, telefon, TV-lisens, aviser osv., skal også betales med en inntekt. Det urettferdige er at disse avgiftene er nesten like store enten man er en eller mange i husholdningen.

Glem heller ikke hvor mye dyrere det er å feriere alene! Når det gjelder priser på hotellrom er det ikke et særnorsk problem at det er dyrere å bo alene, men veldig mange steder i utlandet er prisen for rommet og ikke pr. person. Enkelte reiseselskap som opererer fra Norge har også tilbudet ”bo alene uten tillegg”, men dette er stort sett på begrensede tidspunkt og et begrenset antall plasser. Alle hotell har enkeltrom, men plassering og størrelse på disse rommene er nesten diskriminerende. Enslige tilbys ofte et lite ”bøttekott”, kanskje uten utsikt og balkong. Heldigvis har jeg funnet tilfredsstillende tilbud der jeg vil feriere.

Det finnes lyspunkt; det blir stadig flere enslige og de kan forhåpentligvis utgjøre en pressgruppe i fremtiden. Jeg tror ikke de yngre vil finne seg i det samme som vi ”gamlingene” har gjort i årevis!